Николай Троицкий (nicolaitroitsky) wrote,
Николай Троицкий
nicolaitroitsky

Эдвард Григ. Våren

Предыдущий повтор
Это значит "Весна". Еще переводят "Последняя весна" - по смыслу и содержанию.
Еще одна песня-романс гениального норвежского композитора на стихи Осмунда Олафсона Винье,
знаменитого норвежского поэта. Увы, только по-английски.
Русский перевод стихотворения я тоже не нашел, а только английский, который и прилагаю.
А песня очень красивая

Stephan Barratt-Du. Våren + 1


Кирстен Флагстад

Nan Merriman

Барбара Бонни

Хокан Хагегорд

Marianne Beate Kielland

Сиссел


Enno ein Gong fekk eg Vetren å sjå
for Våren å røma;
Heggen med Tre som der Blomar var på,
eg atter såg bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen å sjå
frå Landet å fljota,
Snjoen å bråna og Fossen i Å
å fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong
fekk skoda med Blomar;
enno eg høyrde at Vårfuglen song
mot Sol og mot Sumar.

Sågiddren endå meg unntes å sjå
på Vårbakken dansa,
Fivreld å fløksa og fjuka ifrå
der Blomar seg kransa.
Alt dette Vårliv eg atter fekk sjå,
som sidan eg miste.
Men eg er tungsam og spyrja meg må:
tru det er det siste?
Låt det so vera: Eg mykje av Vent
i Livet fekk njota;
meire eg fedd, enn eg hadde fortent
og Allting må trjota.

Eingong eg sjølv i den vårlege Eim,
som mettar mit Auga,
eingong eg der vil meg finna ein Heim
og symjande lauga.
Alt det, som Våren imøte meg bar
og Blomen, eg plukka,
Federnes Ånder eg trudde det var,
som dansa og sukka,
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar
i Våren ei Gåta;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar,
meg tyktes å gråta.

Английский перевод

Yet once again cruel winter Ive seen
to springtime surrender;
Buds springing forth on each flower and tree
proclaim natures splendor.
Once more the earth neath the suns warming rays
the ice-sheet is smashing;
Rivers are flowing to sparkling azure bays,
and waterfalls crashing.
See, in the meadows the flowers bloom again,
awakening from slumber;
Hear, from the tree-tops the songbirds in the glen
are singing of summer.

Yet once again oer the fast-leafing trees
the sunbeams are dancing,
Butterflies waft in the undulant breeze,
their hues so entrancing.
All springtimes joys that I saw once again
are soon gone forever;
Therefore I ask from a heart suffused with pain:
shall I see them never?
So be it then; ah, the memries that teem,
all sorrow must banish;
Joy has been mine past my spirits fondest dreams,
and all all must vanish.

One day I surely must go to that place
of glory unending,
There in the homeland of beauty and grace
my longing transcending.
All of springs bounty so richly bestowed,
each radiant flower,
Souls of our fathers come down from their abode
To share earths sweet hour!
Hear how the wind in the tree-tops above
is moaning and crying;
Hear! From each willow and each gray mourning dove:
a sound as of sighing.

Легкая музыка
Мгновения классики
Tags: гениальное, музыка
Subscribe
  • Post a new comment

    Error

    default userpic

    Your IP address will be recorded 

    When you submit the form an invisible reCAPTCHA check will be performed.
    You must follow the Privacy Policy and Google Terms of use.
  • 0 comments